Tommy ReIser IKKE aLEne i VerDen

"Andre" dag i Camaguey gikk vi ut i gatene aa saa hva som roorte seg der. Vi fant fort ut at det kanskje ikke var deinn mest typiske turistbyen og at det ble gjenspielt i butikkene her. Veldig trivelig gate, og etter myyyyye leting fant vi tilslutt et lokalt spisested som solgte sandwitcher. At ting er billigere paa disse sjappene oppdaget vi fort og vi betalte ca. 15 oore pr stykk ferdig paasmurt. Det smakte passe greit og vi ble helt greit mette. Vi fortsatte dermed byturen med aa gaa inn paa et reisebyraa for aa ordne billetter til neste buss. Til vaar store overaskelse fikk vi vite at bussen gikk klokken 2 paa natten og fant ut at vi like gjerne kunne sove paa bussen som der vi bodde. Med billettene i haanda begynte vi aa planlegge taxituren til busstasjonen midt paa natten. Ettersom vi ikke visste hvordan vi skulle bestille taxi kunne dette bli morsomt.., til alt hell kom vi tilfeldigvis over vaar faste sykkeltaximann (han som kjorte oss fra busstasjonen til huset naar vi kom) og bestillte han til klokken 1. Utrolig trivelig kar som snakket greit engelsk(det er ikke altfor mange av dem) og han kjorte oss videre til et bra spisested han visste om. Saavidt jeg forstod var kallenavntet hans finken blandt de andre sykkelgutta uten at jeg helt vet hvorfor. Etter dette var LiNk meget sliten og vi dro saa tilbake for aa pakke. Det tok sin tid med venting og jeg spiste en god middag paa casaen vaar.

Kl 1 kom finken som avtalt og skulle kjore oss til stasjonen. Underveis ble det litt tungt og sykkelkjede hans rook. Vi maatte dermed gaa det siste stykket, men det bood ikke paa store problemer. Vel framme gav vi ham noen pesos og satte oss ned for aa ta bussen videre.

Rundt klokken halv syv ankom vi Trinidad, og jeg fant raskt ut at det aa legge all sovingen til buss ikke var noen god ide..temmelig troott ved ankomst. Dette bedret seg naar vi kom ut av bussen og vi ble moot av en trivelig dame og hennes mann som loste oss til casaen vi skulle bo i. Der viste det seg at det fremdeles var turister og vi flyttet inn hos hennes venninne som het Marian rett over gaten. Vi fikk oss en kjapp frokost og la oss til aa sove paa datteren hennes rom. Vaaknet i firetiden og flyttet til et stoorre rom. Marian viste seg aa vaere kjempehyggelig og vi fikk mange gode raad. Tok en rask spasertur i byen foor det var tilbake for aa spise en bedre middag med kylling og ool i en "afrikahytte". Meget fin og stemningsfull plass. Tok dermed aa ordnet oss litt foor vi dro til Casa del a Musica som har underholdning og salsamusikk. Ble der noen timer foor vi sluntret hjem og i seng.

Vaaknet til frokost klokken 10 og dro ut for aa handle noe smaateri og tok ut penger. Vi bynte naa aa msitenke at kameraet kunne vaere borte. Foor vi dro flyttet vi til hun vi egentlig skulle bo hos rett over gaten. Marian hadde ordnet med et par leiesykler til oss og vi tok dem i bruk for aa komme oss til playaen(stranden). Etter 16 km med sykling var vi fremme. Det var en fin tur, og det eneste problemer var harde sykkelseter. Endelig kunne vi slappe og vi bygde et fantasisk sandslott og badet i vann som nesten fooltes kaldt, men det var veldig deilig. Turen tilbake ble like lang paa de fantastiske syklene vaare og vi saa baade havslanger og landkrabber paa turen vaar, saa konklusjonen var at sykler var en fin maate aa se landet paa. Fikk en del lange blikk etter oss av andre turister og lokalbefolkning. Tror ikke det er saa vanlig at turister sykler dit. Kom ikke tilbake til Trinidad foor solen var paa vei ned i aattetiden saa vi dusjet og ordnet oss for middagen klokken 9 paa den nye casaen. Traff Marian paa trappen foor vi dro og foor vi visste ordet var jeg nesten tvangsgiftet med datteren hennes Rosamarie. Dro saa nok en gang til Casa del a Musica og fikk med oss litt kveldsunderholdning.

Vaeret i Trinidad er litt kjoligere enn Santiago og Camaguey og det er lettere aa vaere til. Ellers er det temmelig stabilt.