Tommy ReIser IKKE aLEne i VerDen

De siste dagene i Havana gikk temmelig raskt, selv om vi gjorde veldig lite annet enn å spise og drikke. Fikk likevel presset inn et besøk på en cigarfabrikk, noe som var veldig fascinerende. Selv om det så ut som en veldig ensformig jobb å rulle sigarer, var kvalitet veldig viktig. Man brukte tre måneder på å lære seg en sigar for så å rulle den i rundt et år før man lærte seg en ny en. En opplevelse man må få med seg. Ellers var vi en tur innom rommuseet i Havana og fikk litt historie bak den.

Sånn elllers gikk vi bare rundt og gjorde ting som ikke er verdt å nevne.

Mandagen var avreisedag, og etter en kjapp bytur tok vi taxi til flyplassen klokken 3. Innsjekking og passskontroll gikk overraskende bra, og vi hadde circa to timer til flyet skulle gå. Heldigvis traff vi på to nordmenn, Hilde og Anders fra Oslo og ble sittende å spille kort med dem inntil vi skulle dra. Nok en gang hadde vi lært et nytt spill.

Kom til Frankfurt klokken 10, turen hadde vært ubehaglig, spesielt for LiNK som var kvalm hele turen. Fikk litt vondt av å se henne lide slik, men det var ikke mye å gjøre med det. I Frankfurt fikk vi oss et par burgere på MacDonalds(fint med litt junkfood igjen) og ventet i omtrent seks timer før vi satte avgårde til Oslo.

Kom dit og sprang rett på toget til Larvik, hvor vi ankom klokken 10.Trøtt som jeg var spiste jeg og la meg i en seng. Det var deilig

Neste dag var det rundtur med LiNK i Larvik og fikk sett Bøkeskogen, Stavern og LiNKs mors arbeidsplass. Veldig trivelig å se plassen hun bor.

Tirsdagen dro jeg videre alene (veldig uvanlig å reise uten LiNK) og kom hjem til Follafoss klokken halv åtte, hvor min fabelaktike reiseblogg ender.

Onsdagen var det nok en gang klar for en ny reise. Denne gangen hadde vi leid en privatsjaafor til aa kjoore oss til Havana, via Santa Clara. Prismessig laa ikke dette saa langt unna det vi maatte betale med taxi og buss, samt at det sparte oss for mye slit. Vi starte fra Trinidad klokken ti om morgenen sammen med Miguel(sjaafooren vaar) og kjaeresten hans. Vi ble temmelig lettet naar vi oppdaget at det var en nyere Peugoet (om en liten) vi skulle dra med og ikke en gammel nedslitt lada (som det er en del av). Selv om det kun var 80 km til Santa Clara skulle turen vise seg aa ta to og en halv time. Egentlig ikke overraskende i og med at den lille bilen maatte klatre opp fjellsidene i hhv foorste og andre gir, og at veien ellers hadde saa store hull og var i saa daarlig stand at snittfarten ikke ble alverden. Turen gikk ellers forholdsvis greit, selv om jeg tror Miguel kjoorte en del over fartsgrensen en del steder. Vel framme i Santa Clara saa vi Che's monument og grav, som var interressant, men det var litt synd at alt stod paa spans, noe som gjorde at vi ikke forstod riktig alt. Var ogsaa innom sentrum og jernbaneskinnene hvor Che gjorde sin stoorste taktiske bragd og avsporet et tog. Der var det vel ikke saa mye aa se, men greit aa ha vaert der. Etter circa to-tre timer i byen (som var det alle sa vi trengte for aa se det som var verdt aa se) kjorte vi videre. Denne gangen kom vi over paa en mye bedre vei, seksfelt motorvei bygd med sovjetstootte?(tror jeg), men daarlig asfaltkvalitet. Kom til Havana rundt klokken seks og installerte oss paa rommet, spiste middag og la oss til aa sove.

Vaaknet sent neste dag og satte straks kursen for revolusjonsmuseet. Rotet litt med aa finne ut hvor uststillingen staret, men fant etterhvert ut at 2 etasje passet bra. Heldigvis stod alt paa engelsk og vi brukte vel rundt tre timer paa aa se alt som var der. Ble litt lei av aa lese paa alt etterhvert, saa vi gikk nok litt fort gjennom den siste delen. Det var uansett veldig nyttig og gav oss en foolelse av at vi hadde faatt med oss litt kulturell balast fra Cuba. Soste saa rundt i byen i en del timer, foor vi senere paa kvelden satte oss ned paa vaart nye stamsted, en hotellresturant med live lokalmusikk. Vi ble vel sittende i en del timer og koste oss (mest LiNk) med Cuba Libre og Mojitos.

Begynner aa merke at det gaar mot slutten av reisen og vi begynner aa bergene pengemengeder og kjoope ting vi trenger foor avreise. Ellers virker ikke cubanerne spesielt serviceinnstillte(det finnes unntak), og de svarer deg paa AKKURAT det du spoor om, men gir ikke informasjon om noe mer. Men, men man laerer seg aa spoore mange mange spoorsmaal som man fooler er veldig unyttige. Fooler forovrig at jeg begynner aa bli vant til temperaturen og luftfuktigheten her, saa det gaar bra. Ellers er jeg vant til aa gaa konstant svett, saa det er faktisk ikke saa ekkelt :p.

Vi benyttet saa anledningen til aa dra paa stranden aa snokle litt. Jeg og LinK dro i forveien mens Udania(en veninne av Miriam som vi bodde hos foorste dagen Trinidad) skulle komme senere. Vi hadde kun en dykkermaske, men husverten vaar Mary kom heldigvis med to sett svommefootter og snorklingsutstyr. Utrolig greit. Den lokale stranden som var best egnet for dykking var visstnok Maria Agilar, saa vi tok en taxi dit. Benyttet en tre kvarters tid med aa snorkle i paa et lite korallrev like utenfor stranden hvor vi saa baade flyndre, en liten blekksprut og diverse smaafisker som jeg ikke har en anaelse om hva heter. Vi ble etterhvert oppmerksom paa en politimann som stod paa stranden og vinket paa oss. Vi svoomte inn, og vi hadde heldigvis svoomefootter ettersom store deler av havbunnen var dekket av kraakeboller med lange spisser som gjemte seg rundt omkring. Vi skjoonte ikke helt hva han ville, men han mente at noe var beskyttet, senere fikk vi vite at det var selve stranden som var beskyttet og at man ikke kunne flytte paa steiner og lignende. Ut fra det lille vi skjoonte bestemte vi oss for aa gaa litt videre nedover stranden til et grillhus, og etter litt venting kom Udania. Vi snorklet litt her ogsaa, men det var ikke saa mye spennende saa vi dro tilbake dit vi var foorst. Etter et par timer var vi slitne og bestemte oss for aa dra hjem. Vel hjemme fikk vi servert bacalao, noe jeg ikke satte veldig stor pris paa. Fikk temmelig vondt i magen av fisken, og etter aa ha drukket enhalv ool paa Casa de la Musica (en danseplass veldig populaer blandt turister) dro vi hjem.

Vaaknet neste morgen og hadde fremdeles en klump i magen. Ettersom LiNK er sykelig opptatt av color:p, dro vi ogsaa i dag paa playaen, denne gangen med hele "familien" fra andre siden av gaten. De har naa graderet meg til svigersoon og LiNK som deres datter. Baade Miriam, hennes sonn, Udania og Luiciano(svensktalende italiener som bor hos Miriam) og oss tok en taxi til Playa Ancon. Dette er da den fineste stranden i Trinidad, men jeg likte Maria Agilar bedre. Stranden var fin, ,men vannet grumsete og umulig aa snorkle i. I tillegg til de sporadiske brennmatene som dukket opp uten at man kunne se dem. Heldgivis tok vi oss en tur ut med en liten katamaran til et korallrev circa to kilometer fra stranden, hvor vi fikk anledning til aa snorkle i 45 minutter. Fikk se veldig mange spennende fisker paa et temmelig stort korallrev (fikk skikkelig lyst til aa proove aa dykke snart). Det er utrolig hvor mye solen tar naar man snorkler i overflaten og etter endt tid returnerte vi til baaten. Paa stranden fikk vi laert oss et nytt spill, tror det var bridge, men jeg stoler ikke helt paa reglene de hadde for jeg har aldri moott noen som jukser saa mye som denne gjengen. vel hjemme spiste vi en rask middag og dro over til Miriam for aa spise litt flan (LiNK's favoritt naar det gjelder cubanske desserter) og dro ut til Casa de la Musica. Stoppet paa veien hos Miriams sooster, hvor jeg snudde og dro hjem(var veldig troott). Paa veien hjem gikk jeg meg nesten bort og LinK kom ca. tre kvarter senere. Ikke den mest spennede avslutningen paa vaart opphold i Trinidad.

Ellers faar jeg ikke lagt ut noen bilder ettersom overfooringskabalen tilmobilen ligger hjemme, men det faar bli naar jeg kommer hjem.

Kommer senere....(om aktiviteten paa dagen)
Paa kvelden dro vi ut paa byen sammen med the gang from across the street og danset salsa og delte en flaske rom cuban style. Det var utrolig gooy aa se hvordan de lokale feirer karnevalet som foregaar her. Ellers virker det som veldig mange gaar rundt aa drikker ool til alle tider. Eneste som er litt skummelt er at alle cubanerne kan danse, og mange legger seg opp i din stil og skal laere deg hvordan du danser, men det er samtidig utrolig laererikt. Tror jeg begynner aa faa litt mer av rytmen inn i kroppen, men trenger nok et par tiaar paa aa mestre det ;p

Saa var det tid for bursdagen min i Trinidad. Den hadde forsaavidt begynt kvelden i forveien, men det var noen smaa gratulasjoner og litt lett synging av bursdagssanger. Dagen begynte tdlig, allrede klokken 8 var vi oppe og spiste frokost og like etterpaa var det rett bort til en avtalt mooteplass for aa dra paa sightsing i Sugar Valley (en dal like utenfor Trinidad som foor i tiden var tilholdssted for store sukkerplantasjer og slaver fra Afrika). Mens vi stod og ventet paa minibussen dukket to tyske jenter opp som ogsaa skulle med bussen. Heldigvis var de noksaa unge, kun 25 og 26 aar, noe som er greit i og med at de fleste andre turister er temmelig voksne. Begge snakket engelsk godt og den en (Kristine) jobbet et semester paa et sykehus i Mexico og snakket flytenede spansk. Etter litt venting hoppet jeg, LiNK, Astrid og Kristine paa minibussen og ble kjort til et utsiktspunkt over Sugar Valley. Guiden fortalte oss om det som hadde foregaatt opp gjennom tiden og etter et bilde(med mobilkameraet) dro vi videre til et hooyt taarn som stod ca midt i dalen. Vi klatret opp i noen trapper som var temmelig solide, mem det fooltes ikke saann hele tiden. Etter mange plataaer(vi trodde aldri de skulle ende) kunne vi nyte utsikten. Det var tydeligvis en sjalu ektemann som hadde bygd det for aa holde kona der mens han var borte. Oppe i taarnet fattet vi interesse for et tog som kom kjoorende like i naerheten og dro for aa se. Det var da et gammelt kullfyrt damplokomotiv som maatte stamme fra 1800 tallet, av den typen du ser i westerfilmer. Det var litt kult, trodde ikke det var mange av dem i drift enda. Stort mer var det ikke som skjedde paa turen og paa hjemveien besookte vi et keramikkutsalg, uten at jeg fattet videre interresse for det. Underveis hadde vi og de to tyske jentene avtalt aa dra paa stranda og minibussen gikk villig med paa aa kjore oss dit. Vi ble der i et par timer, men paa den tiden ble begge de to tyske jentene brent av brennmaneter. Vel hjemme spiste vi middag og kake med is sammen med en mojito. Husverten vaar gav meg til og med en gave, utrolig koselig. Etter middag mootte vi de to tyske jentene igjen og dro for aa spise kake og drikke mojito rett over gaten hos det foorste casaet vi bodde hos. Vi danset litt og saa paa et karnevalsopptog i gaten a la en miniversjon av Rio type karneval. Cubanerne kan aa leve seg inn. Ble litt spraakforvirret av tysk, spansk, norsk og svensk (traff en italiener som kan svensk ved navn Luiciano), men fikk da bursdagssangen paa alle de nevnte spraakene. Ute i gatene var det musikk overalt og vi danset salsa i noen timer foor vi var for slitne til aa danse og kveldet. Alt i alt hadde det vaert en fantastisk burdag helt ulikt noe annet og noe jeg definitivt vil huske. Savnet dere der hjemme da... PS LiNK gav meg et fabelaktig fint bilde i gave.

"Andre" dag i Camaguey gikk vi ut i gatene aa saa hva som roorte seg der. Vi fant fort ut at det kanskje ikke var deinn mest typiske turistbyen og at det ble gjenspielt i butikkene her. Veldig trivelig gate, og etter myyyyye leting fant vi tilslutt et lokalt spisested som solgte sandwitcher. At ting er billigere paa disse sjappene oppdaget vi fort og vi betalte ca. 15 oore pr stykk ferdig paasmurt. Det smakte passe greit og vi ble helt greit mette. Vi fortsatte dermed byturen med aa gaa inn paa et reisebyraa for aa ordne billetter til neste buss. Til vaar store overaskelse fikk vi vite at bussen gikk klokken 2 paa natten og fant ut at vi like gjerne kunne sove paa bussen som der vi bodde. Med billettene i haanda begynte vi aa planlegge taxituren til busstasjonen midt paa natten. Ettersom vi ikke visste hvordan vi skulle bestille taxi kunne dette bli morsomt.., til alt hell kom vi tilfeldigvis over vaar faste sykkeltaximann (han som kjorte oss fra busstasjonen til huset naar vi kom) og bestillte han til klokken 1. Utrolig trivelig kar som snakket greit engelsk(det er ikke altfor mange av dem) og han kjorte oss videre til et bra spisested han visste om. Saavidt jeg forstod var kallenavntet hans finken blandt de andre sykkelgutta uten at jeg helt vet hvorfor. Etter dette var LiNk meget sliten og vi dro saa tilbake for aa pakke. Det tok sin tid med venting og jeg spiste en god middag paa casaen vaar.

Kl 1 kom finken som avtalt og skulle kjore oss til stasjonen. Underveis ble det litt tungt og sykkelkjede hans rook. Vi maatte dermed gaa det siste stykket, men det bood ikke paa store problemer. Vel framme gav vi ham noen pesos og satte oss ned for aa ta bussen videre.

Rundt klokken halv syv ankom vi Trinidad, og jeg fant raskt ut at det aa legge all sovingen til buss ikke var noen god ide..temmelig troott ved ankomst. Dette bedret seg naar vi kom ut av bussen og vi ble moot av en trivelig dame og hennes mann som loste oss til casaen vi skulle bo i. Der viste det seg at det fremdeles var turister og vi flyttet inn hos hennes venninne som het Marian rett over gaten. Vi fikk oss en kjapp frokost og la oss til aa sove paa datteren hennes rom. Vaaknet i firetiden og flyttet til et stoorre rom. Marian viste seg aa vaere kjempehyggelig og vi fikk mange gode raad. Tok en rask spasertur i byen foor det var tilbake for aa spise en bedre middag med kylling og ool i en "afrikahytte". Meget fin og stemningsfull plass. Tok dermed aa ordnet oss litt foor vi dro til Casa del a Musica som har underholdning og salsamusikk. Ble der noen timer foor vi sluntret hjem og i seng.

Vaaknet til frokost klokken 10 og dro ut for aa handle noe smaateri og tok ut penger. Vi bynte naa aa msitenke at kameraet kunne vaere borte. Foor vi dro flyttet vi til hun vi egentlig skulle bo hos rett over gaten. Marian hadde ordnet med et par leiesykler til oss og vi tok dem i bruk for aa komme oss til playaen(stranden). Etter 16 km med sykling var vi fremme. Det var en fin tur, og det eneste problemer var harde sykkelseter. Endelig kunne vi slappe og vi bygde et fantasisk sandslott og badet i vann som nesten fooltes kaldt, men det var veldig deilig. Turen tilbake ble like lang paa de fantastiske syklene vaare og vi saa baade havslanger og landkrabber paa turen vaar, saa konklusjonen var at sykler var en fin maate aa se landet paa. Fikk en del lange blikk etter oss av andre turister og lokalbefolkning. Tror ikke det er saa vanlig at turister sykler dit. Kom ikke tilbake til Trinidad foor solen var paa vei ned i aattetiden saa vi dusjet og ordnet oss for middagen klokken 9 paa den nye casaen. Traff Marian paa trappen foor vi dro og foor vi visste ordet var jeg nesten tvangsgiftet med datteren hennes Rosamarie. Dro saa nok en gang til Casa del a Musica og fikk med oss litt kveldsunderholdning.

Vaeret i Trinidad er litt kjoligere enn Santiago og Camaguey og det er lettere aa vaere til. Ellers er det temmelig stabilt.